Grøtens historie
Havregrøt med jordbær, kiwi og mandler
- I Norge ble Grøtdagen (23. oktober) første gang feiret i 1989.
- Grøt er vår eldste varmrett.
- Grøt er mest populært på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.
- The Golden Spurtle, verdensmesterskapet i grøt, arrangeres hvert år i Skottland.
- Halvparten av alle nordmenn spiser grøt månedlig mens 17 prosent spiser ukentlig.
- Lørdagen har tradisjonelt vært den store «risgrøtspisedagen» – også i dag.
- Grøt er en varmrett med lange tradisjoner i norsk kultur og våre forfedre benyttet varmretten til alt fra frokost, middag, dessert til bryllup og begravelse.
- En porsjon havregrøt inneholder en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
- Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder (fra 2500 f.Kr.). Først i steinalderen (fra 200 f.Kr.) regner man med at det egentlige jordbruket startet.
- Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmöhus slott.
- Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
- Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsok-grøt.
- Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
- Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn jomfru Marias sengegrøt, ifølge historien.
- Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
- I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).
- Historikeren Fredrik Grøn (1942) mener grøt bør betraktes som landets egentlige nasjonalrett.